preloader
Scroll to top

Bakgrunn

Papillon ble etablert som en frivillig organisasjon av Leila Rezzouk Rossow i 2016. Hun har en fransk-marokkansk bakgrunn og kom til Norge med sin norske kjæreste. Flyttingen til Norge var imidlertid et resultat av at foreldrene ikke aksepterte hennes valg om å ha en norsk kjæreste, og konflikten med familien ble så stor at Leila så ingen annen vei enn å komme til Norge.

 

Livet i Norge var alt annet enn lett; Leila hadde flyttet fra alt og alle hun kjente, og hun hadde ingen kontakt med sin familie. Leila trengte noen å snakke med om sin situasjon og det hun hadde opplevd, men visste ikke hvor hun kunne henvende seg. Hjelpeinstanser som Leila var i kontakt med forstod hvordan tap og sorg oppleves, men de ikke kunne ikke forstå omfanget av det eller den største problematikken; nemlig at hun hadde trosset familien sine ønsker og at forsoning var uaktuelt så lenge hun var sammen med den norske kjæresten. Enkelte hjelpepersoner mente det ville være best å sykemelde seg og bli medisinert. De forstod ikke at dette alternativet ville være et stort tilbakesteg for en som på et tidligere tidspunkt hadde kjempet en kamp med sine foreldre for å få lov til å utdanne seg i Paris og å jobbe. Sykemelding var utelukket. Leila fortsatte imidlertid i terapi, men det hjalp ikke stort mot ensomheten, savnet etter familien og mangelen på nettverk. Hun ønsket videre å etablere sitt nettverk, og ikke være avhengig av kjæresten sine relasjoner, men opplevde at det var vanskelig å oppnå.

 

Leila begynte å jobbe med kvinner med minoritetsbakgrunn og ønsket med dette å bidra til å  være den samtalepartneren for andre som hun selv manglet. Leila opplevde imidlertid at det var vanskelig å oppnå kontinuitet i arbeidet sitt og god oppfølging av de som hadde behov utover det organisasjonen hun jobbet i kunne tilby. Hun fikk heller ikke økt sin stilling og dermed tilstedeværelse på grunn av stramt budsjett. Etter noen gode samtaler med en venninne og kollega, kom ideen om å starte sin egen organisasjon.

 

Denne ideen brukte Leila tid på å videreutvikle før hun tok steget med å sette ideen ut i livet. Noe av det viktigste for henne var hvilket navn organisasjonen skulle ha da hun ønsket at det skulle være et navn som virket myndiggjørende og positivt. Leila var på det tidspunktet mettet av å bli møtt som et offer som andre hadde lave forventninger til. Etter flere gode samtaler, denne gang med sin svigerinne, ble navnet Papillon til. På fransk betyr Papillon sommerfugl, og tanken bak navnet er at organisasjonen skal bidra til at deltakere skal kunne fly den veien de selv vil.